Vanlige problemer

Visdomstenner

Visdomstennene er de tennene som bryter frem sist, vanligvis i 18-24 års alder. Siden de er plassert bakerst i hver kjeve, er det ikke alltid de har god nok plass til å komme helt ut. Visdomstenner som på denne måten er delvis dekket med tannkjøtt, kan være vanskelige å holde rene (fig. I).

Plakk og matrester kan da legge seg inn under tannkjøttet og resultere i plagsomme betennelser rundt tannen (fig. II). Typiske tegn på slike betennelser er smerter, hevelse i tannkjøttet rundt den delvis frembrutte tannen og gapevansker. Det kan også forekomme vond lukt eller smak fra området på grunn av bakterieinfeksjonen.

Om man har slike plager relatert til en visdomstann, kan tannlegen skylle bort bakteriene og på denne måten løse problemet midlertidig (fig. III-IV). Tidvis er det i tillegg nødvendig med antibiotika for å roe ned infeksjonen. Visdomstenner som er disponert for denne typen problemer, bør fjernes.

Syreskader

Syreskader på tennene er et økende problem i dagens samfunn. Kostholdet har endret seg, og både mat og drikke kan inneholde skadelige syrer. Hyppig inntak av brus, juice og sportsdrikker kan over tid gi store skader på tennene. Det samme gjelder for ulike typer av frukt, for eksempel sitrusfrukter.

Syreskader er permanente og det er derfor viktig at de oppdages tidlig. Slik kan man sette inn tiltak for å forhindre alvorlige skader på tennene.

Hvordan beskytte tennene mot syreskader

Skyll regelmessig med fluor. Fluor vil styrke emaljen og forebygge videre skader.

Hyppige sure oppstøt og spiseforstyrrelser som medfører oppkast kan også gi syreskader på tennene. Om du lider av dette, bør fastlegen kontaktes.

Omfattende syreskader der mye emalje er gått tapt, kan være kostbart å reparere. Det er derfor lurt å være tidlig ute og stanse utviklingen av disse skadene.

Tannfraktur

I tenner med store fyllinger, er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven. Over tid kan slike sprekkdannelser medføre at en del av tannen knekker og faller ut. I noen tilfeller knekker tannen fordi man tygger på noe hardt, men ofte er dette ikke tilfelle. Det er heller den totale belastningen over tid som er utslagsgivende og tidspunktet for tannfrakturen er ofte tilfeldig.

Dersom en tann knekker på denne måten, bør man kontakte tannlege snarest for å få den reparert.

Rotfylte tenner

Tenner som er rotfylt, eller som er under rotfyllingsbehandling, er særlig utsatt for å knekke. Slike tenner har ofte hatt store og dype hull som er reparert med fyllinger. Derfor vil den gjenstående tannsubstansen være svekket. Når tannen skal rotfylles, må det i tillegg lages en åpning inn til nerven som vil medføre en ytterligere svekkelse av tannen. Man ser også at tannen ”tørker ut” når nerven er renset bort, noe som kan bidra til en utvikling av allerede eksisterende sprekkdannelser.

En tann som er underveis i rotfyllingsbehandling, er fylt med en bakteriedrepende salve og tettet igjen med en midlertidig fylling. Dersom noe av tannen eller den midlertidige fyllingen knekker, er det fare for at nye bakterier kan komme inn og infisere tannen på ny. Man bør derfor snarest ta kontakt med tannlege hvis dette skulle skje.

Fylling som knekker

På samme måte som tenner, kan også fyllinger knekke. Dette kan for eksempel skje om man er uheldig og belaster fyllingen for hardt ved tygging. Ofte ser man imidlertid at fyllingen da er svekket i forkant, for eksempel ved at den har et hull i kanten. En fylling med hull i kanten vil tåle mindre tyggetrykk og knekke lettere.

Det er viktig å kontakte tannlege snarest om man har en knekt fylling. Dette er særlig viktig dersom den frakturerte fyllingsbiten blir liggende på plass. Det vil da være umulig å holde rent og et eventuelt hull under fyllingen vil raskt bli større.

Behandling av knekt tann

Fyllingsterapi

I mange tilfeller kan en knekt tann repareres med en fylling. Man vil først fjerne den gamle fyllingen i tannen og deretter bygge opp med en tannfarget fylling i plast (kompositt).

Porselensinnlegg

Et innlegg er en tannrestaurering som kan brukes som et alternativ til tannfargede fyllinger i plast. Det benyttes til å reparere tenner som er frakturert eller skadet av et hull. Først må tannen slipes til. Det tas så et avtrykk før tannen dekkes med et midlertidig fyllingsmateriale. Avtrykket sendes deretter til en tanntekniker som er den som lager selve innlegget. Etter 1-2 uker er innlegget ferdig og kan sementeres på plass. Et innlegg regnes som en mer holdbar behandling, sammenliknet med en vanlig fylling i plast.

Kroneterapi

Dersom tannen er veldig svekket, kan det vise seg at en stor fyllingsoppbygging ikke vil være sterk nok. Dette kan særlig gjelde for rotfylte tenner. Da kan en keramisk krone (porselenskrone) være et bedre alternativ. Å få fremstilt en keramisk krone innebærer at tannen slipes og formes til slik at en porselenstann kan sementeres utenpå.

Porselenstannen lages av en tanntekniker og er sterkere og penere i forhold til en vanlig fylling. Prosessen er imidlertid tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen for en krone er høyere enn for en vanlig fylling.

Renhold av tennene

For å unngå problemer med tenner og tannkjøtt, er det viktig med et fornuftig kosthold og godt renhold. Her følger noen råd om hvordan du best kan ta vare på tennene dine:

Selv om både kosthold og renhold er godt, bør man få munnen kontrollert hos tannlege eller tannpleier hvert år. Slik vil man kunne oppdage hull i tennene, tannkjøtts-sykdommer eller infeksjoner i munnhulen som bør behandles.

Munntørrhet

Spyttets funksjoner

I munnen finnes ulike kjertler som produserer spytt. Selv om man sjelden tenker på det, har spyttet mange viktige funksjoner. Spyttet skal blant annet:

• Fukte slimhinner i munnen slik at vi kan snakke uanstrengt
• Motvirke hull i tennene ved å nøytralisere syrer som kan løse opp tannemaljen
• Starte fordøyelsesprosessen ved å lette tygging og svelging
• Rense munnhulen og motvirke utvikling av sopp og bakterier

Årsaker til munntørrhet

Dersom spyttkjertlene produserer for lite spytt, vil man kunne oppleve dette som munntørrhet. Den vanligste årsaken til munntørrhet er bivirkninger fra ulike legemidler. Dette kan for eksempel gjelde medisiner mot høyt blodtrykk, depresjon, astma og allergi.

Kreftpasienter som blir bestrålt mot de store spyttkjertlene, vil kunne oppleve at spyttproduksjonen reduseres betraktelig.

Videre vil enkelte sykdommer som blant annet diabetes, revmatisme og Sjøgrens syndrom også kunne medføre munntørrhet. Det er imidlertid også viktig å være klar over at flere opplever redusert spyttproduksjon med økende alder.

Konsekvenser av munntørrhet

Munntørrhet kan ofte medføre at man våkner om morgenen og er ubehagelig tørr i munnen. Mange får også avbrutt søvnen på grunn av behov for å drikke i løpet av natten. For de som har proteser (gebiss) kan det være vanskeligere å få disse til å fungere.

Om man produserer lite spytt, kan slimhinnene bli mer såre, og snakking, tygging og svelging kan føles ubehagelig. Samtidig vil smaksopplevelsen av mat og drikke reduseres.

Munntørrhet kan føre til økt risiko for hull i tennene, tannkjøttssykdommer og soppinfeksjoner i munnhulen. Mange vil også kunne oppleve dårlig ånde som et resultat av redusert spyttproduksjon.

Råd ved munntørrhet

Dersom man mener munntørrheten kan skyldes medisinbruk, bør lege kontaktes. Av og til kan en endring i doseringen eller å bytte til andre legemidler, redusere munntørrheten.Det finnes flere måter å redusere eventuelle plager ved munntørrhet.

Dersom man mener munntørrheten kan skyldes medisinbruk, bør lege kontaktes. Av og til kan en endring i doseringen eller å bytte til andre legemidler, redusere munntørrheten.

Det finnes flere måter å redusere eventuelle plager ved munntørrhet.

Man bør:

• Fokusere på godt renhold for å unngå hull i tennene. Ikke glem rengjøring mellom tennene. Godt renhold vil i tillegg kunne virke forebyggende mot tannkjøttssykdommer og dårlig ånde.
• Bruke ekstra fluor. Dette kan for eksempel gjøres ved fluor sugetabletter eller tyggegummi med fluor. I tillegg til å styrke tennene med fluor, vil tygging eller suging stimulere spyttkjertlene til å produsere mer spytt. Sugetabletter og tyggegummi som også inneholder xylitol har en god evne til å øke spyttproduksjonen.Tannklinikken eller apoteket kan komme med gode anbefalinger.
• Unngå småspising mellom måltidene og redusere sukkerinnholdet i kosten. Drikk vann.
• Gå hyppigere til kontroll hos tannlege eller tannpleier slik at utvikling av hull kan oppdages tidligere. Man får også mulighet til grundigere tannrengjøring og tennene kan behandles med effektiv fluorlakk.

Mange vil også ha nytte av lindrende produkter som fukter slimhinnene. Disse er å få tak i på apoteket eller hos tannlegen.

For protesebrukere er det svært viktig å holde innsiden av protesene rene for å unngå sopp- dannelse. Det er også viktig med grundig, men skånsom rengjøring av slimhinnene i munnen.

Støtte til tannbehandling

Det er tannlegen som vurderer om man har krav på støtte til tannbehandling på grunn av munntørrhet. Reglene sier at det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der munntørrhet på grunn av medisinbruk eller sykdom har ført til økt kariesaktivitet. Merk at munntørrheten må dokumenteres over tid, minimum ett år.Om man har svært høy kariesaktivitet kombinert med svært lav spyttproduksjon, kan man likevel gjøre unntak fra observasjonstiden på ett år.

Herpes munnsår

Forkjølelsessår forårsakes av et virus (herpes simplex virus type 1). Sårene starter med kløe og prikking i huden på og rundt leppene. Etter hvert dannes små væskefylte blemmer som bryter ut i sår.

Årsaker til forkjølelsessår

Store deler av befolkningen er smittet med herpesvirus, men langt fra alle får utbrudd av forkjølelsessår. Viruset ligger latent i kroppen og kan reaktiveres i perioder med nedsatt immun-forsvar, for eksempel ved en forkjølelse. Hos enkelte forårsaker dette infeksjoner i form av munnsår på og rundt leppene.Andre årsaker til utbrudd kan være perioder med stress eller om man er utsatt for sterkt sollys.

Behandling av forkjølelsessår

Behandling av herpes munnsår baseres i stor grad på virus- hemmende kremer som smøres på og rundt såret. Tannlege eller lege vil kunne skrive ut resept på egnet medikament.

Disse skal både gi raskere tilheling og redusere ubehag og smerter forbundet med såret. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen, helst så snart man kjenner det begynner å prikke i huden.

Viktige råd

• Oppretthold grundig håndhygiene i perioder med utbrudd og unngå å ta direkte på sårene. Vær oppmerksom på at herpes virus kan smitte til andre steder på kroppen.
• Det er også lett å smitte andre når såret er aktivt. Unngå derfor kyssing og ikke drikk av samme flaske som andre.
• Bruk munnsårplaster. Dette fås på apotek og kan lindre ubehag ved utbruddet samtidig som det hindrer videre smitte.
• Unngå sterk sol. Bruk eventuelt leppepomade med høy solfaktor.
• Informer tannlegen på forhånd dersom du har tannlegetime samtidig med et aktivt herpessår.

Røyking

Det er liten tvil om at røyking er helseskadelig og jo mer man røyker, dess større kan konsekvensene bli. Røyking kan føre til alvorlige sykdommer som lungekreft, kreft i munnhulen, kols og hjerte- og karsykdommer. I tillegg har man en rekker mindre alvorlige helseplager som også kan relateres til røyking. I den sammenheng kan man nevne nedsatt fruktbarhet, redusert lukt- og smaksopplevelse samt nedsatt lungekapasitet og dårlig ånde.

Tennene kan også påvirkes av røyking. Det mest synlige er ofte misfarginger som setter seg på tennene og i fyllingskanter og gir et skjemmende smil. Videre er ca. 10 prosent av den voksne befolkning i Norge disponert for å utvikle alvorlig periodontitt. Dette er en betennelsestilstand som får kjevebenet rundt tennene til å brytes ned slik at tenner løsner og faller ut. Hos de som røyker vil utviklingen av periodontitt gå raskere og tilstanden vil være vanskeligere å behandle enn hos ikke-røykere

Slutte å røyke

Det finnes mange gode grunner for å slutte å røyke. Mange opplever likevel at det er svært vanskelig å få det til. Noe av det viktigste for å lykkes, er å være godt motivert. Man må derfor huske på at røykeslutt raskt gir redusert risiko for sykdomsutvikling.

Mange som slutter å røyke, klarer dette på egen hånd. Oftest må man gjøre flere forsøk, men sannsynligheten for å lykkes øker for hver gang. Det gjelder derfor ikke å gi opp.

Andre vil imidlertid trenge hjelp og støtte for å få det til. Hovedprinsippene vil i disse tilfellene være veiledning kombinert med medikamentell behandling.

Både fastlege, tannhelsepersonell og røyketelefonen (80 04 00 85) vil kunne gi gode råd og veiledning ved røykeslutt. Dette kan kombineres med nikotinplaster, nikotintyggegummi eller reseptbelagte medikamenter for best mulig effekt. Slike medikamenter demper abstinensplager, slik at overgangen til en røykfri tilværelse går lettere.

6 råd ved røykeslutt

• Planlegg røykeslutten. Finn motivasjonen for å slutte og bestem en sluttdato.
• Trapp ned på røyken først. Dette kan gjøre overgangen til røykeslutt lettere.
• Når du slutter – slutt helt! Det er også viktig å ha en plan for hva du skal foreta deg når røykesuget kommer.
• Bruk hjelpemidler som minsker abstinensene (f.eks. nikotinplaster ). Dette øker sannsynligheten for å lykkes.
• Oppsøk hjelp dersom du ikke klarer å slutte på egen hånd. Både røykesluttkurs, program for røykeslutt på nett og røyketelefonen (80 04 00 85) kan være til stor hjelp.
• Mange vil oppleve vektøkning etter røykeslutt. Pass derfor på kostholdet

Amalgam

Fra 1.1.2008 ble det her i landet innført totalforbud mot amalgam som tannfyllingsmateriale. Dette ble gjort med bakgrunn i at Miljødepartementet fra og med denne dato fastsatte et forbud mot kvikksølv i produkter i Norge.

Amalgam er et fyllingsmateriale som har vært i bruk i langt over 100 år. Det består av en legering av kvikksølv og andre metaller, for eksempel sølv, tinn, kopper og sink. Som fyllingsmateriale hadde amalgam mange gode egenskaper. Det var slitesterkt, holdbart, billig og teknisk lett å legge. Bruken av amalgam ble likevel etter hvert omdiskutert , da man lurte på om kvikksølv kunne frigis fra fyllingene og medføre forgiftning i kroppen.

Det finnes en lang rekke symptomer som enkelte mener skyldes kvikksølvutslipp fra amalgamfyllingene – tretthet, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, slapphet, høyt blodtrykk, lavt blodtrykk, kramper, diare, osv. Det er imidlertid vanskelig å påvise at disse symptomene skyldes amalgamfyllingene og alt tyder på at folk flest ikke må eller bør skifte ut sine amalgamfyllinger dersom de er tette og ellers fungerer godt.

Ising / børsteskader

Mange er i perioder plaget med ising i tennene. Den vanligste årsaken til slike plager er følsomme tannhalser.

Figur I viser en tann i snitt med normale tannkjøttsforhold. Vi ser at tannkjøttet ligger tett inntil tannkronen. Feil bruk av tannbørsten, eller en betennelse i tannkjøtt og tannfeste, kan over tid få tannkjøttet til å trekke seg tilbake (fig. II). Den blottlagte rotoverflaten er ikke beskyttet av emalje, og vil ofte være følsom for kaldt, syrlig eller ved berøring, for eksempel ved tannbørsting.

På lengre sikt kan feil børsteteknikk medføre slitasjeskader på selve tannen (fig III). Dersom skaden blir dyp, kan det bli nødvendig å restaurere tannen med en fylling (fig IV).

For å lindre følsomme tannhalser kan du

• Børste skånsomt og bruke mykere tannbørste.
• Skylle med fluorskyll daglig.
• Bruke spesialtannkrem mot ising. Tannlegen eller tannpleieren kan komme med gode råd om hvilken tannkrem som bør benyttes.
• Ikke skylle ut tannkremen etter børsting, men la den virke i munnen.
• Smøre spesialtannkrem mot ising på den følsomme tannhalsen, og la den virke på tannen.
•  Få behandlet tannhalsen med effektiv fluorlakk hos tannlege eller tannpleier.

Andre årsaker til ising i tennene

Dype eller utette fyllinger, større kariesangrep og sprekkdannelser i tennene kan også medføre ising. Ofte vil tannlegen kunne løse problemet ved å legge en tett fylling i tannen. Dersom nerven er for skadet, kan det være nødvendig å rotfylle tannen først.

Tanngnissing / tannpressing

Tanngnissing er et relativt vanlig problem. Man regner med at om lag 5 prosent av den voksne befolkning i perioder er plaget med denne tilstanden. De fleste gnisser tenner om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg.

Om man over lengre tid har vært plaget med tanngnissing, vil man kunne se dette på tennene. Disse blir slitt og får rette kanter. Man kan også slite seg gjennom det ytterste laget på tannen (emaljen) slik at tannbenet (dentinet) blir synlig. Dette kan føre til at tennene blir mer ømfintlige og følsomme i det daglige.Til sist vil tanngnissing kunne virke forstyrrende på nattesøvnen for en selv så vel som for partneren. Dette skyldes at lyden av tanngnissing hos enkelte kan være svært høy.

Tanngnissing/-pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekk-dannelser i tennene.

De som gnisser tenner om natten kan våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine.

Til sist vil tanngnissing kunne virke forstyrrende på nattesøvnen for en selv så vel som for partneren. Dette skyldes at lyden av tanngnissing hos enkelte kan være svært høy.

Behandling av tanngnissing

Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med psykisk stress. Det kan for eksempel dreie seg om travle eksamensperioder eller en vanskelig jobb- eller familiesituasjon. Det kan derfor være en fordel å utføre avslapningsøvelser før innsovning (autogen trening). Om kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten.

Dersom dette ikke er tilstrekkelig, og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Denne er vanligvis laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter. Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre, samt hodepine reduseres.

Ved langvarig og alvorlig tanngnissing kan tennene etter hvert bli svært slitte. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene enten ved hjelp av fyllinger eller med kroner. Dette kan være en kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse trygdestøtte. Det er tannlegen som vil vurdere om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.

Tanngnissing hos barn

Infraksjoner

En infraksjon vil si det samme som et ufullstendig brudd eller en sprekkdannelse. Infraksjoner oppstår oftest i tenner med store amalgamfyllinger. Mange har infraksjoner i flere tenner uten å være plaget med disse, mens andre derimot kan ha store plager fra tenner med infraksjoner

Hvordan oppstår infraksjoner?

I tenner med store fyllinger er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles små sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven (fig. I). Infraksjonen kan imidlertid også gå inn til nerven (fig. II) eller til og med dele tannen i to (fig. III).

Om man gnisser eller presser tenner, for eksempel om natten når man sover, vil tennene utsettes for store krefter. Infraksjonene kan da bli større og man kan også oppleve sprekkdannelser i tenner uten fyllinger.Merk at infraksjoner også kan oppstå eller ”aktiveres” etter at plastfyllinger legges i tenner. Slike fyllinger trekker seg sammen når de herder, og kan medføre spenninger i tannen.

Symptomer

Det vanligste symptomet ved infraksjoner i tenner, er smerter i forbindelse med tygging. Smerten beskrives ofte som en skarp iling i tannen når man tygger på noe hardt. I mange tilfeller kan man også oppleve smerte i det man ”slipper opp” bittet. Det er typisk at smerten er kortvarig, og forsvinner kort tid etter at belastningen opphører. Ofte vil tannen også reagere på kaldt og eventuelt på varmt.

Diagnose hos tannlegen

Infraksjoner viser ikke på røntgenbilder. Det må derfor foretas en klinisk undersøkelse for å lokalisere infraksjonen. Ofte vil man kunne finne den ved at pasienten biter sammen på en ”bitepinne” i plast. Man vil da kunne utløse en iling i tannen når man biter sammen på det ”riktige” stedet. Andre ganger kan det være nødvendig å fjerne fyllingene i tannen for å kunne se sprekkdannelser direkte. Fra tid til annen er det likevel ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor infraksjonen er.

Behandling av tenner med infraksjoner

Behandling av tenner med infraksjoner avhenger av flere faktorer. Hvilken behandlingsform som velges styres blant annet av antall infraksjoner i tannen, hvordan infraksjonene forløper og graden av plager fra tannen.

Fylling: I enkle tilfeller kan man fjerne gamle fyllinger i tannen, deretter ta bort delen av tannen som omfattes av infraksjonen og så bygge opp igjen med en fylling i plast.

Krone: Dersom det forekommer flere infraksjoner eller om disse går dypere, vil ofte det beste være å dekke tannen med en krone. Dette vil virke stabiliserende på tannen og forhindre at det knekker større biter av den.

Rotfylling: Dersom infraksjonen medfører at bakterier infiserer tann-nerven, vil det være nødvendig å rotfylle tannen før den restaureres. Det vil da i mange tilfeller være nødvendig å restaurere tannen med en krone.

Trekke tannen: I de tilfeller sprekkdannelsen deler tannen i to, kan det være nødvendig å trekke tannen.

Avvente tannbehandling: Dersom man ikke klarer å påvise hvor plagene kommer fra, kan det være nødvendig å avvente behandling inntil symptomene trer tydeligere frem.

Prognose

Det er ikke alltid behandling av en tann med infraksjoner fører frem i første omgang. Dersom symptomene fortsetter etter at tannen er reparert med en fylling eller krone, kan rotfylling være nødvendig for å løse problemet. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tannen. Dette avhenger av sprekkens plassering, dybde og forløpet den tar.

Når man starter å behandle en tann med infraksjoner vil prognosen være usikker.

Dårlig ånde

Dårlig ånde

Snus

De senere årene har antall røykere blitt redusert i Norge. Samtidig har man sett en kraftig økning i snusbruken. Snus inneholder mange kjemiske stoffer, deriblant nikotin, som tas opp i kroppen gjennom slimhinnen der snusen ligger.

På samme måte som røyketobakk, er snus avhengighetsskapende og det kan være like vanskelig å slutte å snuse som å stumpe røyken. Snus består av spesielle tobakkssorter tilsatt blant annet vann, salt og forskjellige smaksstoffer. Mange av de kjemiske stoffene som snusen inneholder kan være kreftfremkallende.

Skader ved snusbruk

Slimhinnen der snusen ligger, reagerer ved å bli rød og irritert. Etter lengre tids fast snusing blir slimhinnen hvitlig, fortykket og rynkete. Om man slutter å snuse, vil slike forandringer normaliseres etter en tid.

Tannkjøttet kan også påvirkes av snusbruk. Man kan etter hvert se at tannkjøttet trekker seg tilbake og etterlater en blottlagt rotoverflate der snusen ligger. Selv om man slutter å snuse, vil tannkjøttet ikke komme på plass igjen. Dette er altså en permanent skade.

Når det gjelder tennene, vil disse kunne misfarges som følge av snusing. Både sprekkdannelser i emaljen og overgangen mellom tenner og fyllinger er steder der fargestoffer fra snusen vil kunne sette seg og bidra til et skjemmende smil.

Påvirkning på generell helse

Undersøkelser viser stort sett at snusing er mindre skadelig enn røyking. Det er likevel grunn til å ta snusrelaterte helseskader på alvor. Man har blant annet funnet at snusbruk øker risikoen for høyt blodtrykk.

Nikotinet fra snusen får blodårene til å trekke seg sammen, samtidig som pulsen stiger. Dette fører til at blodtrykket stiger. Allerede etter få år med snusbruk kan det økte blodtrykket bli vedvarende.

Det er også undersøkelser som har funnet økt risiko for diabetes type 2 og hjerteinfarkt ved langvarig bruk av snus.Videre tyder det på at man har en økt risiko for utvikling av kreft i munnhule, spiserør og bukspyttkjertel ved snusing. Dette kan være alvorlige kreftformer med høy dødelighet.

Tannlegeskrekk

De færreste av oss liker å gå til tannlegen. Tannlegebesøket er gjerne assosiert med noe ubehagelig, men de fleste klarer likevel å gjennomføre behandlingen uten større problemer. For de som lider av tannlegeskrekk (odontofobi) stiller det seg annerledes. Undersøkelser viser at 5-10 % av den voksne befolkningen i Norge ikke går regelmessig til tannlege på grunn av angst for tannbehandling.

I de mest alvorlige tilfellene, medfører tannlegeskrekk at man helt unngår tannbehandling. Dette betyr at selv om man har tenner som knekker, kraftige smerter eller infeksjoner i munnen, vil man ikke oppsøke tannlege for å få hjelp. Det sier seg selv at livskvaliteten til denne pasientgruppen påvirkes i sterk grad av tannlegeskrekken.

Andre er redde for tannbehandling, men i mindre grad. De klarer derfor å gjennomføre behandling, men den psykiske påkjenningen oppleves som stor. De kan også være avhengige av å ha med følge under tannlegebesøket.

Hva man er redd for hos tannlegen kan variere. Ofte er angsten knyttet opp mot boring, sprøyter eller lyden av instrumentene. Generelt er man ofte redd for å bli utsatt for smerte i en situasjon hvor man opplever liten grad av kontroll.

Hva kommer tannlegeskrekk av?

Den vanligste årsaken for utvikling av tannlegeskrekk er negative erfaringer hos tannlegen i barneårene. Slike erfaringer har som regel to ting til felles: smerte og en følelse av manglende kontroll i situasjonen. Negative opplevelser hos tannlegen kan være svært vanskelige å bearbeide.

Enkelte som lider av tannlegeskrekk har aldri selv opplevd noe negativt hos tannlegen, men som har fått «skrekkhistorier» fra slekt og venner. Dette er noe å tenke på når man snakker med sine barn om tannlegen.For andre igjen, er tannlegeskrekken en del av en generell angstlidelse.

Hva kan gjøres?

Tannlegeskrekk kan behandles, men man må belage seg på å være tålmodig. Første trinn er i det hele tatt å bestille time og møte opp hos tannlegen. Familie eller en nær venn kan ofte gi den nødvendige støtten og oppmuntringen som kreves for å møte til tannlegebesøkene. Det er viktig å opplyse tannlegen om tannlegeskrekken slik at dette kan tas hensyn til før behandlingen starter.

En gradvis tilvenning til behandling der pasienten opplever kontroll i situasjonen, kan være en effektiv metode for å behandle tannlegeskrekken. Behandlingen deles opp i mindre deler, der hvert trinn skal beherskes før man går videre til neste. På denne måten vil pasienten oppleve kontroll og mestring og etter hvert bli i stand til å gjennomføre vanlig tannbehandling.

For noen kan det også være aktuelt at behandlingen utføres med beroligende medisiner og enkelte tannleger tilbyr lystgass. Tannlegen vil også sørge for å gjøre selve behandlingen så smertefri som mulig.Hver helseregion har opprettet spesialiserte team som behandler pasienter med odontofobi. Teamene består av psykolog og tannlege og er organisert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre. Behandlingsmålet for teamene er å behandle pasientenes angst i tannbehandlingssituasjonen slik at de blir i stand til å mestre tannbehandling hos vanlig tannlege.