Hull i tennene

Karies er en svært vanlig tannsykdom som ubehandlet kan medføre store plager.

Hull i tennene, eller karies, er en veldig vanlig sykdom, og som kan gi store problemer hvis det går ubehandlet. Det er ikke alltid man kan kjenne at en har hull i tennene, og det anbefales derfor å få undersøkt tennene regelmessig. For de aller fleste vil det være nok med en gang per år.

Sykdommen innebærer at tannsubstans løses opp av syre som produseres av bakterier i munnhulen. Heldigvis er det mye man selv kan gjøre for å motvirke og forebygge karies og hull i tennene.

Hva vil det si å få hull i tennene?

Å få hull i tennene betyr egentlig at emaljen på tannen har blitt så porøs at den bryter sammen på grunn av et bakteriebelegg også kalt plakk. Disse bakteriene produserer syre ved hjelp av sukker eller karbohydrater i maten vi spiser, og det er denne syren som etterhvert vil løse opp tannemaljen. Når tannen har fått et hull, vil det være nødvendig å fylle det slik at bakteriene ikke kan angripe tannbenet. Går derimot hullet ubehandlet, vil bakteriene etterhvert kunne infisere tannens pulpa, et hulrom innerst i tannen hvor det ligger blodkar og nerver, noe som er en smertefull prosess. Her kan det være nødvendig for tannlegen å gjennomføre en rotfylling slik at tannen ikke kan dø.

Hvordan forebygge karies?

Renhold

Mange faktorer spiller inn når det gjelder å forebygge hull i tennene. For det første er det viktig med godt renhold. Rengjøring av tennene tar sikte på å fjerne plakket og de syreproduserende bakteriene. Samtidig fjernes matrester som bakteriene kan bruke som næring. I tillegg til grundig bruk av tannbørsten, bør man også holde det daglig rent mellom tennene. Alt etter hvor tett tennene står, kan man bruke tanntråd, tannstikker eller mellomromsbørster. Tannlegen eller tannpleieren kan hjelpe til å finne ut hva som egner seg best.

Forebygg hull i tennene med et godt kosthold

De syreproduserende bakteriene bruker sukker som næring. Man bør derfor ta hensyn til dette når man spiser og drikker og redusere mengden sukker i kosten. Da er sjansen mindre for hull i tennene I tillegg bør man ikke småspise mellom måltidene, da dette vil medføre hyppigere syreproduksjon og slik utgjøre en større belastning for emaljen. Særlig bør man unngå stadig inntak av brus eller sukkerholdige sportsdrikker (brusflaske med skrukork kan være særlig ugunstig for tennene).

Fluor hjelper mot hull i tennene

Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av hull i tennene. For mange er det tilstrekkelig å bruke tannpasta som inneholder fluor. Om man lett får hull i tennene, kan det derimot være nødvendig med ekstra fluor. Dette kan tilføres med for eksempel fluortabletter, fluorskyll, eller via pensling av effektiv fluorlakk hos tannlegen eller tannpleieren.

Det er også andre faktorer som er avgjørende for hvor lett man får hull i tennene. Eksempler på slike faktorer kan være spyttets evne til å nøytralisere syre, mengden spytt man produserer, samt hvilke bakterier man har i munnen. Slik kan man si at også arv har betydning for hvor lett man får hull i tennene.

Om man har begynnende hull i tennene, er det viktig å få kontrollert tennene regelmessig hos tannlege eller tannpleier. Slik kan man fange det opp dersom de begynnende hullene utvikler seg videre og blir større.

Trinnvis ekskavering

Trinnvis ekskavering/ midlertidig fylling

Dersom et kariesangrep er svært dypt (fig. I), er det fare for gjennomslag til pulpa (nerven) når hullet renses. For å prøve å unngå dette, kan man forsøke trinnvis ekskavering. Man vil da i første omgang rense hullet nesten rent og tette det med en midlertidig fylling (fig. II).

Den midlertidige fyllingen legger til rette for at pulpa kan “trekke seg sammen” (fig. III). På denne måten dannes en tykkere vegg mellom pulpa og det gjenstående kariesangrepet. Siden fjerner man den midlertidige fyllingen, renser helt rent og legger en permanent fylling (fig. IV). Det er vanlig å vente 3-12 måneder før den permanente fyllingen legges.

Målet med behandlingen

Målet med en trinnvis ekskavering er å unngå at pulpa blir infisert av bakterier og på denne måten forhindre at tannen må rotfylles. Selv om behandlingen i første omgang er vellykket, kan det likevel ikke utelukkes at tannen må rotfylles på sikt.